Åreknuter

Varianter

Vanlige åreknuter

De tradisjonelle åreknutene er de store, slyngete venene rett under hudens overflate på bena. De utvikles i hovedsak langs benets hovedvener og/eller i sidegrenene til disse.
Den største (v. saphena magna) går fra lysken til ankelens innside, og den minste (v. saphena parva) går fra knehasen ned mot ankelens ytterside.

Årsaken til at det oppstår åreknuter, er ikke hundre prosent klarlagt, men en viktig fellesnevner er at venenes enveisklaffer har blitt ødelagt. Man kan få defekte klaffer i de overfladiske venene mellom de dype venene i leggen, eller det kan oppstå i de mer synlige overfladiske venenes såkalte perforanter. Enveisklaffene skal sikre at blodet renner én vei, nemlig mot hjertet. Dersom klaffene i venene har blitt ødelagt, vil blodet derfor renne baklengs i årene, og blir stående og stange. Forhold som øker trykket i venene, som for eksempel stående yrker og svangerskap, øker risikoen for å utvikle åreknuter.

Typiske symptomer på åreknuter er spreng, tyngde, trøtthet, kløe og hevelse. Plagene blir som oftest større utover dagen/ettermiddagen, og blir mildere av å legge bena opp. Bruk av kompresjonsstrømper vil som regel også lette plagene.

Tynne, overfladiske, utvidete vener

Mens vanlige åreknuter behandles ut ifra kosmetiske og funksjonelle plager, er behandlingen av de små overfladiske venene mer kosmetisk. Disse forekommer i flere størrelser og mønstre.

Små, overfladiske, slyngete vener som måler to til fire mm, kalles reticulære vener. Disse har som regel en blåaktig farge.

Måler de én til to mm, kalles de venolectasier. De er som regel mer purpur/fiolette i fargen og danner som oftest små, rotete mønstre/nettverk. I disse mønstrene ser man ofte at de utgår fra en litt tykkere vene.

De fineste måler under én mm i diameter og kalles telangiectasier eller spindelvevårer. De er som regel røde i fargen.

Det er vanlig at de tre nevnte typene kan gå over i hverandre innenfor samme område. Årsaksforholdene er annerledes enn ved vanlige åreknuter, selv om trykkforhold også kan ha en viss innvirkning ved dannelsen av disse. Tilstanden er langt vanligere hos kvinner enn hos menn. Normalt gir disse ikke opphav til symptomer som større åreknuter, og indikasjonen for å fjerne dem blir som regel rent kosmetisk.