1. Åreknuter
  2. Varianter av åreknuter
  3. Før operasjonen
  4. Selve operasjonen
  5. Etter operasjonen
  6. Eventuelle komplikasjonert
  7. Resultat

 

 

1. Åreknuter

 

aareknuter

Det er ingen grunn til å plages med skjemmende åreknuter. Gjennom enkle inngrep  kan vi fjerne åreknutene.Operasjonene etterlater kun små arr . De fleste klientene våre oppnår meget tilfredsstillende resultater, og er strålende fornøyde med behandlingen.

Åreknuter er altså en svært vanlig tilstand som rammer ca. 20 prosent av befolkningen. Kvinner rammes tre ganger så ofte som menn.

Det er i behandlingssammenheng viktig å skille mellom tre ulike tilstander som ofte blandes sammen. I dag finnes det svært mange aktører med liten faglig bakgrunn som tilbyr sklerosering eller laserbehandlinger. I den sammenheng er det spesielt viktig å forstå hva man egentlig behandler.

Enkelte klinikker tilbyr behandling med injeksjon av stoffer som får blodåren til å gå tett, eller prøver å brenne i stykker blodåren med laser. Disse aktørene reklamerer med fjerning av åreknuter av opptil 5 mm tykkelse med denne metoden. Ofte dreier dette seg om aktører som ikke har kompetanse til å fjerne årene kirurgisk. Resultatet vil generelt bli dårligere ved disse metodene desto større blodårene er. Rekonvalesenstiden blir også lang, da det tar lang tid før en tilstoppet eller brent tykkere åre forsvinner. Det vil også kunne oppstå langvarig/permanent brunaktig misfarging fordi avfallsstoffene som skal brytes ned blir liggende igjen i området (spesielt jernpigment). Enkelte har hatt åreknuter så lenge at denne misfargingen allerede har oppstått. Denne vil som regel ikke forsvinne av seg selv etter operasjon.

 

2. Varianter av åreknuter

Vanlige åreknuter

De tradisjonelle åreknutene er de store, slyngete venene rett under hudens overflate på bena. De utvikles i hovedsak langs benets hovedvener og/eller i sidegrenene til disse.
Den største (v. saphena magna) går fra lysken til ankelens innside, og den minste (v. saphena parva) går fra knehasen ned mot ankelens ytterside.

Årsaken til at det oppstår åreknuter, er ikke hundre prosent klarlagt, men en viktig fellesnevner er at venenes enveisklaffer har blitt ødelagt. Man kan få defekte klaffer i de overfladiske venene mellom de dype venene i leggen, eller det kan oppstå i de mer synlige overfladiske venenes såkalte perforanter. Enveisklaffene skal sikre at blodet renner én vei, nemlig mot hjertet. Dersom klaffene i venene har blitt ødelagt, vil blodet derfor renne baklengs i årene, og blir stående og stange. Forhold som øker trykket i venene, som for eksempel stående yrker og svangerskap, øker risikoen for å utvikle åreknuter.

Typiske symptomer på åreknuter er spreng, tyngde, trøtthet, kløe og hevelse. Plagene blir som oftest større utover dagen/ettermiddagen, og blir mildere av å legge bena opp. Bruk av kompresjonsstrømper vil som regel også lette plagene.

Tynne, overfladiske, utvidete vener

Mens vanlige åreknuter behandles ut ifra kosmetiske og funksjonelle plager, er behandlingen av de små overfladiske venene mer kosmetisk. Disse forekommer i flere størrelser og mønstre.

Små, overfladiske, slyngete vener som måler to til fire mm, kalles reticulære vener. Disse har som regel en blåaktig farge.

Måler de én til to mm, kalles de venolectasier. De er som regel mer purpur/fiolette i fargen og danner som oftest små, rotete mønstre/nettverk. I disse mønstrene ser man ofte at de utgår fra en litt tykkere vene.

De fineste måler under én mm i diameter og kalles telangiectasier eller spindelvevårer. De er som regel røde i fargen.

Det er vanlig at de tre nevnte typene kan gå over i hverandre innenfor samme område. Årsaksforholdene er annerledes enn ved vanlige åreknuter, selv om trykkforhold også kan ha en viss innvirkning ved dannelsen av disse. Tilstanden er langt vanligere hos kvinner enn hos menn. Normalt gir disse ikke opphav til symptomer som større åreknuter, og indikasjonen for å fjerne dem blir som regel rent kosmetisk.

3. Før operasjonen

Før man setter i gang behandling av de ovennevnte tilstander, bør det alltid utføres en helhetlig undersøkelse av benet og sette opp en behandlingsplan. Dersom pasienten har flere eller alle varianter av åreknuter, vil det kreves flere behandlingsrunder.
Har pasienten også tradisjonelle åreknuter, anbefales det å behandle disse kirurgisk først. De mindre venene kan deretter behandles enten med sklerosering eller laser.

 

4. Selve operasjonen

 

Kirurgi
Den tradisjonelle behandlingen av åreknuter er kirurgi. Det er også dette som også gir best resultat. I leggene har mennesker et dypereliggende venesystem, og man kan derfor uten problemer fjerne større eller mindre deler av de utvidete overfladiske venene (åreknutene). Dersom en pasient har et dypere venesystem som ikke fungerer normalt (for eksempel etter en blodpropp), kan det derimot være farlig å fjerne de overfladiske årene. En slik vurdering krever kirurgisk erfaring. Hvis du noen gang har hatt blodpropp i et ben, er det viktig å gi beskjed om dette.

Åreknutene kan enten fjernes der de synes (lokal fjerning) gjennom små snitt i huden. Dette gjelder sidegrener. Dersom det er snakk om en defekt hovedåre, vil kirurgen som oftest fjerne hele åren (stripping) fra lyske til ankel eller fra knehase til ankel. Lokal fjerning gjøres gjennom én til to cm lange hudsnitt. Antall snitt som legges er proporsjonal med omfanget av åreknuter. Ved stripping legges i tillegg et noe lengre snitt i lysken.

Sklerosering
Sklerosering vil si at det sprøytes inn et stoff i blodåren som gjør at denne går tett og deretter absorberes over tid. Laseren har den spesielle evnen at den kan skyte gjennom normal hud der energien ikke absorberes (og ikke gjør noen skade) før den treffer den riktige fargen, dvs. blodlegemene i de små årene. Disse «kokes» på brøkdelen av et sekund og blodåren ødelegges eller går tett.

Laser
Generelt kan man si at jo tynnere åren er, desto vankeligere er det å sprøyte noe inn i den. Det er derfor lettere å behandle de tynneste årene med laser. Det er imidlertid vanskeligere å «koke» i stykker tykkere blodårer med laser. Laserne er blitt bedre med årene, men fortsatt finnes det en øvre grense mht. hva de klarer. De mest brukte laserne er 1064 nm Nd: Yag. Enkelte aktører tilbyr laserbehandlinger, men har ikke fullverdige lasere, og resultatene blir tilsvarende begrenset, særlig mht. venolene/venectasiene.

Bedøvelse
Operasjon utføres som oftest i narkose, men mindre lokale åreknuter kan fjernes under lokalbedøvelse.

 

5. Etter operasjonen

 

Etter narkose er det vanlig med hjemreise etter et par timer, mens det etter ren lokalbedøvelse er nok med én times hvile.
Det vil være noe, men ikke mye, sårsmerter. For å redusere smerte og blødninger bør benet legges opp etter operasjonen, og når du sitter i ro de nærmeste dagene etter operasjonen. Vanlige aktiviteter som en liten spasertur kan gjennomføres etter et par dager.
Det legges på et elastisk bind etter operasjonen. Dette brukes kun første natt. De neste to ukene er det imidlertid viktig å bruke elastisk bind eller støttestrømpe (kjøpes på apotek) på dagtid.

Smertestillende kan være nødvendig, og det blir rutinemessig skrevet ut resept på dette. Du kan dusje etter tre dager. Behold bandasjen på i dusjen, og skift til tørr bandasje etterpå. Papirtape som sitter på, trenger ikke å skiftes, mens plaster (med kompressbiter) bør byttes ut. Det er vanligvis ikke nødvendig med kontroll hos kirurgen, men stingene må fjernes etter 10-12 dager, enten ved klinikken eller hos fastlege.

Ta kontakt med klinikken ved store blødninger, feber eller smertefulle røde sår. Skulle det oppstå andre problemer, ta direkte kontakt med oss per telefon. Ved stripping (fjerning av hovedåren) må det påregnes sykemelding i opptil to uker etter operasjonen. De ovennevnte mindre behandlingene kan kreve noen dagers sykemelding.

De store åreknutene krever inngrep i narkose eller lokalbedøvelse og påfølgende sykemelding. De mindre behandlingene gjøres som regel med minimal bedøvelse, og krever ikke sykefravær.

 

6. Eventuelle komplikasjoner

Av komplikasjonsmuligheter bør det ved kirurgi nevnes infeksjon. Generelt må man forvente ømhetsfølelse og misfarging den første tiden. De grovere venene på leggen ledsages av nerver, og derfor er nerveskade med tanke på følighetsutfall mulig, men oppstår sjelden.

Sklerosering eller laserbehandling av de mellomstore til små venene, fører til at venen går tett og blir liggende igjen som en (øm) streng under huden. Den vil som regel forsvinne, men prosessen kan ta tid. Sklerosering av de minste årene kan gi brunflekket misfarging av huden, og i verste fall sårdannelse og arr.

Laserbehandling av de minste årene kan gi forbigående mørkere misfarging av huden, men som regel kort rekonvalesens med lite komplikasjoner.
Generelt har åreknuter av alle typer en viss risiko for å komme tilbake. Dette er ikke de samme årene, men nydannelse av årer, og oppstår fordi den grunnleggende årsaken ikke alltid lar seg fjerne.

7. Resultat

I enkelte tilfeller kan det være en noe tidkrevende prosess som krever flere behandlingsrunder for å få et vellykket resultat. De fleste oppnår imidlertid meget tilfredsstillende resultater etter litt tid.

Det vil som oftest ikke være mulig å fjerne alle åreknutene, og det kan derfor bli noen igjen etter behandlingen. Årsaken er dels at det ikke er nødvendig med komplett fjerning for å få et godt medisinsk resultat. Å fjerne alt vil i tillegg innebære lang operasjonstid med økt komplikasjonsrisiko, og samtidig et stort antall snitt/arr som i seg selv ikke er penere enn små reståreknuter. Operasjonsindikasjonen er hos de fleste medisinsk, den kosmetiske gevinsten er således en «bonus». Det er imidlertid verdt å merke seg at det kan oppstå nye åreknuter etter en operasjon.