Transseksualisme

Transseksualisme er en kjønnsidentitetsforstyrrelse der kjønn og psykologisk kjønnsidentitet ikke stemmer overens. Ordet er noe misvisende idet det ikke er snakk om seksualitet, men om identitet. Transseksualitet er ikke en sykdom som kvalifiserer for diagnostikk og behandling. Ofte opplever imidlertid transseksuelle det både problematisk og smertefullt ikke å høre til noe sted og de kan leve i konflikt både med seg selv og omgivelsene over mange år før de finner mer trygghet i sin situasjon. Mangelen på tilhørighet og «normalitet» kan gi ensomhetsfølelse og depresjoner. Et sterkt ønske om å leve og bli akseptert som tilhørende det annet kjønn ledsager vanligvis tilstanden. Et ønske om kirurgisk eller hormonell behandling for å gjøre kroppen mest mulig lik med det foretrukne kjønn, er vanlig.  Hjerneorganiske forskjeller utløst tidlig i livet antas å ha en betydning for transseksualitet. Det er et faktum at det er umulig å forandre transseksualitet gjennom psykoterapi. At det finnes en biologisk bakgrunn for transseksualisme, er således overveiende sannsynlig. Rikshospitalet har i mange år hatt en landsdekkende funksjon ved behandling av transseksualitet. Som så mye annen medisin i samfunnet opplever imidlertid det offentlige at de ikke lenger har monopol.

 

Mange transseksuelle har følelser omkring hvordan dette håndteres. De føler forskjellig omkring behovet for underlivskirurgi, mens ønsket om å fjerne brystene ofte er sterkt. Kravet til at man må stå på Testosteron i 1 år før kirurgi skyldes at pasienten under hormonbehandlingen forventes å gjennomgå «real-life experience», m.a.o. at pasienten må leve åpent som det kjønn pasienten psykologisk opplever seg som og ønsker å konvertere til. Et paradoks blir da at brystene vanskeliggjør denne prosessen selv om de gjemmes bak stramme vester.

En kirurg har ikke kompetanse til å vurdere i hvilken grad kriteriene for transseksualitet er oppfylt. Denne delen av vurderingen bør gjøres hos en kvalifisert fagperson innen psykologi. Nettverket blant transseksuelle er velutviklet og de fleste finner frem til de som har spesialkompetanse på dette området. Når man henvender seg privat med ønske om å fjerne brystet (eller ved mann til kvinne med ønske om brystprotese) er det vesentlig at det medbringes skriftlig attestasjon på at man fyller kriteriene for transseksualitet. At man da selv ønsker å ta styringen mht.  fjerning av bryst er da et privat anliggende. Testosteronbehandling kan i varierende grad være igangsatt av andre, men det er ingen direkte sammenheng mellom nødvendigheten av å stå på testosteron i forhold til å kunne fjerne brystene.

 

Valg av metode ved fjerning av brystet

Hos KTM-pasienter (kvinne-til mann) vil primært avhenge av brystets størrelse.

Å fjerne brystet har forskjellige navn, uavhengig av indikasjonen for fjerning. Uttrykket ablatio mamma benyttes primært der brystet fjernes i sin helhet som f.eks. ved brystkreft. Normalt fjernes da også brystvorteområdet (areola). I en situasjon med KTM-indikasjon bevares areola og arret vil legges i den naturlige folden under brystet. Subcutan mastectomi  betyr å fjerne brystet under huden. Dette innebærer at brystets innhold fjernes uten at hud fjernes samtidig. Ideelt sett ville man gjerne ha benyttet denne metoden hos alle, men i praksis er det kun ved små bryst med god hudkvalitet (som vil kunne trekke seg sammen) at dette er mulig. Når et bryst er større enn en liten B-cup må som regel arret legges i folden og brystvorteområdet tas av og settes på igjen som et transplantat i passende posisjon.  Høyden mellom brystvortekanten og folden under brystet er vesentlig lavere hos en mann enn hos en kvinne, passelig avstand vil være ca.3 cm. Samtidig er det mulig å redusere størrelsen på brystvorteområdet (areola) ned til en passende maskulin størrelse med diameter f.eks.2-2,5 cm. Selve vorten vil også kunne reduseres samtidig, men det kan være tveegget idet blodsirkulasjonen i brystvorten vil være så redusert i begynnelsen etter å ha blitt transplantert at deler av vorten kan «dø». Man vil da kunne ende opp med for lite. Endelig strategi er således litt avhengig av størrelsesforholdene.

Det finnes alternativer til denne kirurgien, men det kreves mye tålmodighet og kostnaden vil bli høyere hvis man er i et grenseområde der man er usikker på om det vil være for mye hud igjen etter en subcutan mastektomi. Innholdet i brystet kan fjernes som beskrevet foran, men det etterlates bevisst hudoverskudd som evt. må fjernes senere hvis det ikke skumper tilstrekkelig. Fordelen er at arrene da evt. vil kunne gjøres mindre. Ønsket om å etterlate så lite arr som mulig er sentralt, men kun ved en bryststørrelse fra en liten B til A-cup vil det være mulig å fjerne brystets innhold uten å etterlate nevneverdig med arr. Det er en uskarp grense når dette vil kunne gå. Litt for mye hud vil gi «sagging» omkring en slapp areola, mye for mye vil medføre at areola sklir for langt ned og at det blir et overskudd av hud mot brystfolden.

I et lite bryst med god (stram) hud vil det være mulig å fjerne innholdet i brystet gjennom snitt i kanten av areola. På nett vil man finne informasjon om at innholdet i brystet kan suges ut som ved fettsuging. Imidlertid er små bryst dominert av kjertelvev som kan være gummiaktig i konsistens og i praksis umulig å suge ut. Mer aktuelt er derfor å legge et snitt i kanten av brystvorteområdet og gjennom dette fjerne innholdet i brystet.

 

Selve inngrepet

 

Operasjonsdag fastsettes og du får alle nødvendige papirer. Røyking og antagelig snus gir vesentlig høyere risiko for sårkomplikasjoner og må kuttes ut minst 2 uker før og 2 uker etter. Operasjonsdagen dusjer du kvelden før og om morgenen med Hibiscrub såpe som er bakteriedrepende. Kom fastende til klinikken, dvs. ikke spis de siste 6 timer, ikke drikk de siste 2 timer.  Du tar antibiotikatabletter forebyggende mot infeksjon 1-2 timer før du kommer. På klinikken tegner vi opp planlagt inngrep og du vil deretter få sove. Du vil våkne med dren og en komprimerende vest eller bandasje. Drenet vil suge ut væske som det alltid vil komme litt av i et innvendig sår. Vesten/bandasjen klemmer huden mot underlaget slik at denne får festet seg igjen.

Generelt er det lite klaging på smerter etter disse inngrepene. Det tar selvfølgelig tid før det normaliseres, i forhold til trening er 6 uker en god indikasjon. I forhold til jobb er 3 uker en rimelig antydning, noe avhengig av type jobb. Inngrepet faller inn under nødvendig medisinsk behandling og gir rett til sykmelding. Dessverre gir norsk helselovgivning ikke anledning til å benytte før og etterbilder av kirurgi på nettsider. Men verden er ikke så stor lenger.  Under «Gallery» på denne nettsiden http://mpsmn.com   vil du kunne finne gode og realistiske bilder.