Chat with us, powered by LiveChat

Intervju i UNIVERSITAS april 2015 om kjønnsleppeoperasjoner

Artikkel i UNIVERSITAS

Artikkel i UNIVERSITAS

Hvorfor ønsker jenter hovedsakelig slike operasjoner?

Det har primært mye med selvfølelse å gjøre. Indre kjønnslepper er ment å skulle være de indre, dvs. falle innenfor de ytre. Blir de indre store faller de utenfor og synes for godt, noe som plager mange.   Allerede i 12-13 årsalderen kan man registrere dette. Alle jeg har operert har hatt tanker omkring problematikken i flere år. Mange har vært gift/hatt partnere i mange år uten at det opptar partneren, men kvinnene selv blir ikke komfortable med det. En skal ikke latterliggjøre denne problemstillingen. Det er mange pasienter som avvises av leger, og de sier ofte at det er helt normalt og det bør man være glad for. Jeg sier også nesten alltid  at det er normalt, men det betyr ikke at alle er like glade for det de har.

Fokuset på dette skaper et større press på hvordan man skal se ut. Dette perfekte bildet blir tydeligere. Det er blitt et stort fokus på at kvinner skal se attraktive ut, de skal leve opptil mere eller mindre realistisk ideal  samtidig som at flere kvinner føler seg mindre attraktiv. Det er også de som ønsker operasjon av andre grunner. Det kan være fordi kjønnsleppene er i veien for noe enten det er bikini eller undertøy. De kan også være i veien seksuelt. Ellers kan det være ubehagelig å for eksempel sykle. Mange sier det er en blanding mellom selvfølelsen og fysiske plager.

Er det blitt mer utbredt i dag enn før? Når ble det mer utbredt?

Det er et tema som kvinner seg mellom snakker lite om. Mye av informasjonen fås på nett. Alle vet hvis venninna har fått nye bryst, mens kjønnslepper er et mye mer lukket tema. Jeg har utvilsomt utført flest operasjoner av denne typen i Norge  og jeg har holdt på i omtrent 20 år. I løpet av denne tiden tror jeg det har vært en generell økning i etterspørsel av slike operasjoner. Det er blitt mer åpenhet, men det er fortsatt en tabu. Media har skyld i dette på både godt og vondt. Media forer med informasjon opp under noe som min foreldre generasjon for eksempel aldri snakket om.

Det er ikke et ungdomsfenomen. Kanskje tenker man på det i ungdommen, men det blir ikke operativt før man blir voksne.
Det hender jeg får pasienter som er  17-18 år, men da skal de ha en svært god grunn. Man har taushetsplikt overfor foreldre hvis ungdom er over 16 år. Det betyr ikke at de aksepteres for operasjon, av denne grunn. Jeg opererer generelt aldri yngre kvinner uten at mor er med i diskusjonen og at fortrinnsvis en gynekolog har funnet at det er en god grunn for et slikt inngrep.

En stor kjønnsleppe har ikke noen funksjon i form av sin lengde. Det er nok med f.eks. 2-3 cm lengde, utover dette er de  mer i veien enn til nytte.Jeg er alltid varsom med de yngre selv om det er fullt forståelig at de føler at de har et problem. Min oppfatning   er at jeg er lydhør. Pasienter opplever meg som imøtekommende. Jeg spør i praksis alle om de har vært hos gynekolog. De forteller ofte at de har tatt opp temaet for så å ha blitt avfeid eller endog latterliggjort. Da kan de føle seg ille til mote. De som oppsøker leger skal ha mot for å i det hele tatt å ta opp dette  temaet. Når man da får beskjed om at det ikke er noe å bry seg om, kan det virke sårende. For det er jo nettopp det de gjør-bryr seg om det.

Jeg har selv operert omtrent 1000 pasienter . Jeg har lang erfaring med også å se andres mislykkete resultater. Dette fyrer selvfølgelig opp under  påstandene om at man ikke må la seg operere fordi man kan bli ødelagt og miste følelsen. Som ved all annen kirurgi er det er spørsmål om å gjøre ting riktig. Min egen komplikasjonsstatistikk er så minimal at jeg i praksis  regner et slikt inngrep som ufarlig. Å bli ødelagt eller miste følelsen er for meg ikke et tema. Men jeg har som nevnt hjulpet en del som har kommet dårlig ut av slike inngrep enten de har blitt operert offentlig eller privat, så man skal ikke bagatellisere  denne faren.

 Det er en lov om forbud mot kjønnslemlestelse – det vil si at det er egentlig ulovlig å påføre kjønnsorgan varige forandringer. Er dette en aktuell problemstilling for dere?

Jeg har holdt ulike foredrag og diskutert dette med fagfolk med både medisinsk og juridisk kompetanse uten å få inntrykk av at noen føler at  kjønnsleppereduksjon faller inn under det denne loven er ment å skulle regulere. Lovens ordlyd ville i praksis gjøre at enhver gynekolog og alt personale omkring en gynekolog kunne straffes for sin operative virksomhet. Loven ble utformet for å kunne komme omskjæring av kvinner til livs. Det er en grov mangel på kunnskap å hevde at en kjønnsleppereduksjon kommer inn under  begrepet kjønnslemlestelse. Jeg synes også det er et overtramp mot kvinner  med en høyst lovlig og selvstendig oppfatning  av hva som plager dem og at de evt. ønsker å gjøre noe med det.

Jeg vet at danskene har gjort noe rart i denne diskusjonen – et knefall for innvandrerkulturen. De mener man ikke kan forby  omskjæring  hvis man kan tillatte kjønnsleppeoperasjon. Ergo skal ingen få lov til å utføre slike inngrep . I mine øyne et skremmende eksempel på hvordan jurister og byråkrater vil regulere  ting de mangler kunnskap om. En kjønnsleppereduksjon ødelegger i seg selv intet. En omskjæring er en mutilering og gjøres ut ifra helt andre motiver.

En jeg har snakket med har ikke bestemt seg enda. Men hun håper lege og kirurg kom til å overtale henne ikke til å gjøre det. Hva tenker du om det?

Det er ikke noe problem å si at det er normalt, og at man ikke skal føle seg unormal. Jeg ville aldri påvirke noen til å la seg operere. Min oppgave er primært å informere objektivt om hva som gjøres og hvordan og med hvilket resultat. Det er pasienten selv som må få stå fritt til å treffe en beslutning omkring den informasjonen hun får. Men hun har som regel kommet til konsultasjon fordi dette som regel er en ting det har vært tenkt på i flere år allerede. Det er som med små bryst eller utstående ører. Det er ingen medisinsk grunn til å si at dette må opereres. Men hvis man er plaget av tilstanden- er det politikere, helsebyråkrater, kvinnegruppa eller legen som skal bestemme ? I mine øyne bør det få være pasientens eget frie valg som avgjør .

Flere sier at kjønnslepper er noe man ikke skal tukle med.  Hvorfor skal det være så forskjellig fra alle andre operasjoner? Jeg opplever at man drar diskusjonen litt for langt. Det er for lett å sammenligne kjønnsleppeoperasjon med omskjæring. Men det er viktig å tenke på hvorfor man gjør de ulike inngrepene. Det ligger flere kulturelle og religiøse grunner til grunn. Amerikanske menn  omskjæres i stor grad uten religiøs eller kulturelle grunnlag. Spørsmålet blir derfor hvor man til slutt skal legge grensene for hva som er vanlig  eller akseptabelt.

En lege jeg har snakket med mener det ikke er til å underslå at dere har en økonomisk interesse av å utføre slike operasjoner. Hva tenker du om det?

Jeg vil si at det er økonomiske interesser for alle typer  klinikker og legekontorer. Fastlegen kan ha en økonomisk interesse i å ta blodprøver , men de fleste tar vel allikevel det de mener er nødvendig ut ifra sin totale situasjon.  Tannlegen som legger på kosmetiske fasetter  eller tannpleieren som bleker tenner  har vel også en økonomisk interesse i sitt arbeide. Og hva så ? Jeg er ærlig og sier ifra hvis jeg mener pasienter ikke trenger operasjon uansett hvilket inngrep som etterspørres.  Da sier jeg at de har en nydelig fasong, At jeg ikke ser problemet  og at de ikke trenger en operasjon. Det er allikevel et etisk dilemma når en pasient allikevel vil ha en operasjon.  Små kjønnslepper ville jeg aldri operert uansett. Men hvis en kvinne har en pen bryststørrelse og insisterer på at hun vil ha  proteser- skal jeg nekte  ?

Men de som har tatt mot til seg og kommet for å forhøre seg om en kjønnsleppereduksjon , er som regel innstilt på det  og har tenkt i flere år. Da kan de ikke møte en arrogant lege som ikke møter dem med respekt. Private klinikker er kommersielle, men vi gjør medisinske inngrep som alle andre. I  andre land er privat sykehusvesen utbredt og de er faktisk også nødt til å være kommersielle i sin drift. Innen plastisk kirurgi er det  pasientene som etterspør operasjon. Dette er ikke nødvendig i samme grad som ved sykdom , men det bør få ligge innenfor enkeltindividets frihet i et demokratisk samfunn.

I hvilke tilfeller tar dere kontakt med foreldre?

Man har taushetsplikt overfor en over 16 år. Men jeg ville aldri operert en 17 åring uten å ha en foreldre med på laget og fortrinnsvis hatt en henvisning fra en gynekolog som finner indikasjonen rimelig..

Hvor unge er de som kommer inn? Gjennomsnittlig?

Jeg har operert en under 16, og det er de største kjønnsleppene jeg har operert. Dette var et ekstremt tilfelle og da syns jeg det er rart når folk sier at slikt bør man ikke gjøre. Det er viktig å huske  at for noen er det et kjempe problem og generelt er det svært subjektivt hva vi kan oppleve som plagsomt i forskjellige sammenhenger. Generelt er det stor aldersspredning. De fleste er i gruppen noen og tyve til førti, men jeg har operert kvinner opp i 70-årene som gruet seg til å være sjenerte når de kanskje ville bli stelt på sykehjem etter hvert.

Tror du det er partneren som får jenta til å ta en slik operasjon?

Tvert imot, partnere er ofte imot det. Om man ønsker en slik operasjon har det mye med egne følelser å gjøre. Når det gjelder operasjon av bryst, kan gutta presse på mer. Men når det kommer til underlivet, går dette mest ut på selvfølelse hos kvinnen.